I går kveld var jeg og Kjetil ute på kveldsturen med Solo, før vi skulle gå å legge oss. På turen møtte vi på en padde, som Solo ble veldig interessert i. Da padden hoppet for å komme seg unna, ble hun bare mer gira og presterte å bite forsiktig borti den. Jeg sjekket at alt stod bra til med padden, og det så ut som det gjorde det. Ingen skade skjedd tenkte jeg, og vi gikk videre.

Det gikk ikke mange sekundene fra vi gikk bort fra padden, til Solo plutselig begynte å få hvitt skum/sikkel ut av munnen og ristet mye på hodet sitt. Da fikk jeg skikkelig panikk, og den første tanken som slo meg var at det måtte komme av padden. Heldigvis hadde Kjetil med seg mobilen, og vi fikk googlet om padder var giftige for hunder. Da roet vi oss ned med en gang, for det Solo klarte å pådra seg i går var noe som kalles “Paddeforgiftning”. Det viste seg at padder har en kjertel på ryggen som utløser gift, om de skal beskytte seg mot rovdyr. Dette var heldigvis ikke farlig for hunder, de bare siklet mye i ettertid. Hadde Solo blitt dårlig, hadde vi selvfølgelig ringt veterinær, men hun var helt fin igjen etter noen minutter. <3

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Mammahjertet fikk seg en skikkelig støkk, men heldigvis var det ikke noe som var farlig. Jeg fikk skikkelig panikk når jeg så det, og tenkte alle mulige slags forferdelige tanker om hva som kom til å skje. Huff av meg, jeg var så lettet og glad da jeg fant ut at det kom til å gå fint. <3 Det er noe å være litt obs på neste gang vi møter en padde, da skal ikke Solo i nærheten av den. Hun kan se, men ikke røre, haha.