Jeg er en type person som knytter meg veldig til ting, og kan bli sentimental om det går i stykker eller må kastes. Eventuelt om jeg bare tenker tilbake på historier som knyttes til de ulike tingene, og gode minner, da kan jeg fort ende opp med tårer i øynene. Det kan jeg også gjøre med disse to, nemlig mine fantastiske hester.

Disse to tar meg rett tilbake til barndommen, og mormor og morfars gamle hus. Jeg ville alltid leke med disse, og jeg vet at mormor og morfar var redde for de, men de lot meg likevel leke med de. Jeg har alltid elsket disse, og alltid ønsket at jeg en dag kunne eie de selv. Det ønsket gikk i oppfyllelse, når mormor og morfar flyttet for en stund tilbake, og spurte om jeg ville gi de et nytt hjem. Svaret var jo uten tvil ja, og hver gang jeg ser på de, tenker jeg på mormor og morfar. Jeg er så takknemlig for å fortsatt ha de begge to i livet mitt, for det er absolutt ingen selvfølge, men det er jo også takket være de at vi kan sitte her i huset. De hjalp oss med kausjon, noe som gjorde at vi hadde råd til å kjøpe oss drømmehuset. Derfor er det utrolig koselig å ha hestene stående framme, som et godt minne på hva verdens beste mormor og morfar har hjulpet oss med. De er helt nydelige, og jeg syns de passer så godt inn her hjemme.

Følg meg gjerne på Instagram her – YouTube her – Snapchat: mailinnaske